The Wrath of Becky Review – Bring On The Blood
2020-tallet Becky var noe av en overraskende hit. Som en actionthriller med lavt budsjett ble den utgitt til video-on-demand og en håndfull kinoer. En betydelig trekkplaster for filmen var rollebesetningen av komikeren Kevin James - mest kjent for den langvarige sitcom Kongen av Queens - som filmens antagonist. Årets oppfølging, The Wrath of Becky , holder den unike castingstilen i gang American Pie's Sean William Scott tar på seg sin første skurkerolle med like underholdende og blodgjennomvåte resultater.
Handlingen
Becky (Lulu Wilson) har ingen familie. Det brutale angrepet på hjemmet hennes i den originale filmen tok livet av hennes eneste levende forelder. Hun er sendt fra fosterhjem til fosterhjem til hun stikker av og finner et usannsynlig tilfluktssted hos en eldre kvinne som heter Elena. Men hennes forsøk på å bygge et normalt liv for seg selv blir avbrutt etter at en gruppe terrorister har satt seg inn i Beckys liv og hun er tvunget til å ta voldelige saker i egne hender igjen.
Les også: The Wrath of Becky: Sean William Scott, Lulu Wilson og filmens regissører snakker om The Unlikely Sequel's SXSW-debut (EKSKLUSIVT)
Kritikken
Denne gangen tar ektemannen og kona filmskaperduoen Suzanne Coote og Matt Angel roret. Kjerneelementene i hjertet av Becky forbli, men oppfølgeren gir mye mer et blunk og nikk enn forgjengeren. Fra de første øyeblikkene av den morsomme åpningen er det klart det The Wrath of Becky kommer til å bringe en jevn strøm av komedie blandet inn i den blodsprutede fortellingen om hevn. Det er denne sjangerbøyningsblandingen som skiller oppfølgeren mest fra originalen.
Etter hvert som filmen skrider frem begynner den å fungere som en slags parodi på seg selv, lener seg inn i sin absurditet og fremhever den, i stedet for å prøve å skjule den. Det er en blanding som når den er riktig balansert, er utrolig effektiv. Og heldig for seerne har Coote og Angel den balansen ned til en vitenskap. Hvis det manglet en ingrediens, ville det være gore. Misforstå meg rett, filmen har gore. jeg ville bare ha mer av det, og jeg føler ikke at oppfølgeren løftet listen i denne avdelingen så høyt som den burde ha gjort.
Å se Sean William Scott komme tilbake til skjermen føltes som å støte på en gammel venn etter år fra hverandre. Som 90-tallsunge er han, og vil alltid være, Stiffler fra Amerikansk pai. Selv om Stiffler absolutt kan bli sett på som en slags skurk i disse filmene, er det hans tur som den hvite overlegen Darryl i The Wrath of Becky som virkelig lar ham prøve seg på en ond karakter. Det er noe med komikere som slipper løs sin mørke side som fungerer så utrolig bra. Kevin James og Sean William Scott har begge bevist at de har talentet til å ta på seg en seriøs rolle og levere – selv om filmen i seg selv ikke er helt seriøs.
Hvem kan vi forvente som en skurk i Becky 3 (forutsatt at det er en tredje)? Jeg driver kampanje for Mike Myers. Kunne han ta det av? Med ordene til Austin Powers, 'Ja, baby! Ja!'
For å konkludere
Beckys bue over to filmer har blitt utrolig godt skildret, og jeg vil gjerne se konklusjonen over en skikkelig trilogi. De Beckys vrede utfører den vanskelige oppgaven å få publikum til å bli investert i en historie som føles stadig mer merkelig. Ved å bruke nynazister som antagonist, er filmen i stand til å sende et budskap om å kjempe mot hat samtidig som den lager en underholdende og fartsfylt historie. La oss krysse fingrene for en tredje film, skal vi?
8/10
Følg oss for mer underholdningsdekning Facebook , Twitter , Instagram , og YouTube .